1. Innledning
Et styremedlem vurderer å trekke seg. Ikke fordi tiden ikke strekker til – men fordi det aldri er rom for spørsmål, skepsis eller diskusjon. Dette er realiteten i mange styrer der psykologisk trygghet mangler.
Psykologisk trygghet er avgjørende for velfungerende styrer i borettslag og sameier. Når styremedlemmer ikke tør å si fra, stille spørsmål eller komme med kritiske innspill, lider både beslutningskvaliteten og bomiljøet.
Forskning fra Bård Fyhn, en av Norges fremste eksperter på psykologisk trygghet, viser at trygghet aldri er noe vi kan ta for gitt. Den må bygges systematisk, gjennom selvinnsikt, struktur og ledelse. For styrer i borettslag og sameier, hvor ansvaret er stort og beslutningene ofte komplekse, er dette mer aktuelt enn noen gang.
2. Hva er psykologisk trygghet?
✨ Psykologisk trygghet betyr at styremedlemmer opplever det som trygt å si sin mening, stille spørsmål, innrømme feil og komme med innspill – uten frykt for å bli ydmyket, avvist eller negativt vurdert.
3. Konsekvenser av manglende trygghet i styret
Et styre som mangler psykologisk trygghet, risikerer:
- Taushet i stedet for åpen diskusjon
- Lavt engasjement og få forslag
- Lite ansvarsfølelse og deltakelse
- Konflikter som ikke tas tak i
- Svak beslutningskvalitet
I borettslag og sameier kan dette føre til at vedlikehold ikke følges opp, prosjekter utsettes eller at konflikter eskalerer. Beboerne merker det raskt når styret ikke fungerer godt sammen.
4. Fordeler med psykologisk trygghet i styret
Et styre med høy psykologisk trygghet kjennetegnes av:
- Åpenhet og gjensidig respekt
- Høyere engasjement fra alle medlemmer
- Styrket beslutningsgrunnlag
- Bedre konflikthåndtering
- Mer gjennomføringskraft i prosjekter
Trygghet gir rom for ærlige diskusjoner, bedre vurderinger og felles ansvar for viktige beslutninger.
5. Hva skal til for å bygge psykologisk trygghet?
Basert på Bård Fyhns forskning og erfaringer fra styrearbeid i boligselskaper, er dette avgjørende:
5.1 Selvinnsikt hos styreleder
Styreleder må være bevisst egen rolle og makt. Uten refleksjon kan selv gode intensjoner skape utrygghet. En trygg leder inviterer til uenighet, lytter aktivt og fremmer refleksjon.
5. 2 Klare strukturer og rammer
Agenda, møteledelse og tydelige spilleregler styrker tryggheten. Det gir forutsigbarhet og rom for alle stemmer.
5.3 Tilbakemeldingskultur
En kultur for tilbakemelding gir styremedlemmer mulighet til å vokse og forbedre seg. Regelmessig evaluering av styrets arbeid er viktig.
5.4 Opplæring og felles forståelse
Faglig forankring i roller, ansvar og lover gir trygghet. Kompetanseheving bidrar til mestring og deltakelse.
6. Hvem har ansvaret?
Styreleder har et særskilt ansvar for å etablere trygghet i styret. Samtidig har alle styremedlemmer et felles ansvar for å bidra til åpenhet og respekt. Ekstern bistand kan være nyttig for å fasilitere prosesser, særlig i utfordrende perioder eller ved oppstart av nye styrer.
7. Slik kan borettslag og sameier ta grep:
- Arranger styreseminar med fokus på trygghet og samarbeid
- Bruk ekstern fasilitator ved vanskelige møter
- Evaluer styrets arbeid årlig
- Lag egne spilleregler for styresamarbeidet
- Gi styret tilgang til opplæring og refleksjonsverktøy
Her er lenke til relaterte artikler, som:
- Effektivt styrearbeid i borettslag og sameier – Roller, ansvar og beste praksis
- Profesjonelt styrearbeid: Krav til eksterne styreledere og samarbeidspartnere
- Kvinnelige styreledere i borettslag og sameier – Hvorfor kjønnsbalanse gir bedre beslutninger
- Ekstern styreleder i borettslag og sameier – løsningen når ingen vil sitte i styret
8. Avslutning
Psykologisk trygghet er ikke en luksus, men en forutsetning for velfungerende styrer i borettslag og sameier. Trygge styrer tar bedre beslutninger, skaper mer tillit og legger grunnlaget for et bedre bomiljø.
Vil du styrke samspillet i ditt styre? Styrelederne AS tilbyr profesjonell styrebistand, opplæring og fasilitering for å skape trygge og effektive styrer.
