Kapitalinnkalling og andre finansieringskilder i borettslag og sameier: Muligheter, fordeler og ulemper

Når et borettslag eller sameie står overfor større vedlikeholdsprosjekter eller nødvendige oppgraderinger, er det ofte behov for kapital utover den daglige driften. Styret i disse boligfellesskapene har flere virkemidler til rådighet for å sikre god økonomi, men det krever grundig planlegging og en klar forståelse av de finansieringsmulighetene som er tilgjengelige. I denne artikkelen skal vi se nærmere på kapitalinnkalling, andre finansieringskilder, samt fordeler, ulemper og relevante lover som regulerer disse prosessene.

1. Hva er kapitalinnkalling?

Kapitalinnkalling er en mekanisme hvor styret henvender seg til beboerne for å bidra med ekstra kapital til et spesifikt formål, som oftest knyttet til vedlikehold eller oppgraderinger. Dette kan innebære større prosjekter som fasaderehabilitering, takbytte, eller oppgradering av fellesområder.

Fordeler

– Direkte finansiering fra andelseierne uten at borettslaget/sameiet må ta opp lån.

– Unngår økte renter og langsiktig gjeld.

– Gir rask tilgang til kapital for umiddelbare prosjekter.

Ulemper

– Beboerne kan oppleve det som en økonomisk belastning, spesielt hvis kapitalinnkallingen skjer over kort tid.

– Kan skape misnøye dersom noen ikke ser behovet for prosjektet.

2. Andre finansieringskilder

Foruten kapitalinnkalling, har styret flere andre muligheter for finansiering:

2.1 Lån

Et lån fra banken kan være et alternativ for større prosjekter som trenger langsiktig finansiering. Dette er spesielt aktuelt når kapitalinnkalling vil være for krevende for beboerne å dekke på kort sikt.

Fordeler

– Fordeler kostnadene over tid, noe som reduserer belastningen for beboerne.

– Faste avdrag som gir forutsigbarhet i budsjettet.

Ulemper

– Låneopptak innebærer renter og økt gjeld for borettslaget eller sameiet.

– Økte fellesutgifter for å dekke renter og avdrag.

2.2 Bruk av oppsparte midler

En annen finansieringskilde kan være å benytte allerede oppsparte midler i borettslagets vedlikeholdsfond.

Fordeler

– Ingen behov for økte fellesutgifter eller kapitalinnkalling.

– Unngår gjeld og renter.

Ulemper

– Ved å bruke oppsparte midler, reduseres den økonomiske bufferen for fremtidige prosjekter.

– Kan være utilstrekkelig for større prosjekter.

2.3 Statlige støtteordninger

For visse typer vedlikehold, som energisparende tiltak, kan det være aktuelt å søke statlige støtteordninger som Enova-støtte.

Fordeler

– Reduserer det økonomiske presset på borettslaget eller sameiet.

– Gir insentiver til miljøvennlige oppgraderinger.

Ulemper

– Søknadsprosesser kan være tidkrevende.

– Støtten dekker ofte kun en del av kostnadene, og resten må fortsatt dekkes av andelseierne eller gjennom lån.

3. Lover og forskrifter som regulerer finansiering

Det er flere lover som regulerer hvordan borettslag og sameier kan hente inn kapital og finansiere sine prosjekter:

3.1 Borettslagsloven: Denne loven gir rammeverket for hvordan et borettslag skal drives, inkludert styrets ansvar for økonomisk styring og kapitalinnhenting.

3.2 Eierseksjonsloven: Denne regulerer sameier, og gir styret mandat til å ta økonomiske beslutninger på vegne av beboerne. Styret kan pålegge andelseierne å dekke felleskostnader, som vedlikehold og oppgraderinger.

3.3 Byggherreforskriften: Gjelder ved større rehabiliterings- og vedlikeholdsprosjekter. Den regulerer styrets ansvar som byggherre, inkludert forsvarlig økonomisk styring av prosjektet.

3..4 Internkontrollforskriften: Styret har et ansvar for å sikre økonomisk kontroll, særlig i større prosjekter som kan påvirke den økonomiske stabiliteten til borettslaget eller sameiet.

4. Styrets rolle i sikring av god økonomi

Styret har et stort ansvar når det kommer til økonomisk styring, og flere virkemidler kan tas i bruk for å sikre en sunn økonomi for både drift og vedlikehold. Noen av disse virkemidlene inkluderer:

4.1 Langsiktig budsjettplanlegging

Ved å planlegge for fremtidige vedlikeholdsprosjekter kan styret spre kostnadene over tid og redusere behovet for plutselige kapitalinnkallinger.

4.2 Vedlikeholdsfond

Et vedlikeholdsfond fungerer som en buffer for større prosjekter. Ved å bygge opp dette fondet over tid, kan man unngå akutte kapitalinnkallinger eller store låneopptak.

4.3 Tydelig Kommunikasjon

Styret bør informere andelseierne tidlig og tydelig om økonomiske behov, prosjekter og finansieringsalternativer. Dette skaper forståelse og reduserer misnøye blant beboerne.

4.4 Kontinuerlig oppfølging

Styret må løpende følge med på borettslagets økonomi og justere tiltak ved behov. Dette inkluderer å ha en solid dialog med banken og potensielle støtteordninger for å sikre de beste finansielle løsningene.

5. Konklusjon

Kapitalinnkalling og andre finansieringskilder spiller en avgjørende rolle i å sikre god økonomisk styring i borettslag og sameier. Styret har flere virkemidler til rådighet, men det er viktig å balansere fordeler og ulemper med de ulike alternativene. Ved å forstå og utnytte de relevante lovene og forskriftene kan styret trygge den økonomiske situasjonen og sikre en bærekraftig fremtid for boligfellesskapet.

6. Styrlederne.no har erfarne rådgivere innenfor økonomistyring

Styrelederne har erfarne fagfolk innenfor økonomistyring som kan bistå styret med rådgivning, og dette skal bidra til en forutsigbar økonomi og sikre finansiering for en langsiktig vedlikeholdsplan. Ta kontakt med oss for rådgivning på: post@styrelederne.no.

Del innlegget

Andre artikler